torsdag 23. november 2017

Glimt av gull i vinterland.


Vinterland er kanskje ikke den vanligste betegnelsen på Bergen by? Men nå har vinteren vært innom 2 ganger på under en uke. Her kommer vinteren i form av store våte snøflak som legger seg som kram snø over alt og lager knirkelyder når vi trakker rundt. Der ute i hagen.




Vakkert er det! Og lyst når alt er pakket inn i hvitt gavepapir. Og som seg hør og bør er pakken pyntet med lekre farger! Det er Magnolia Yellow Bird som fremdeles holder på høstens siste fargerike blader. Jeg slipper ikke! Jeg slipper ikke! Sier hun, Fru Magnolia..







For fem dager siden var vinteren kald og isete men uten snø på. Da var paletten en helt annen og vi kunne nesten lures til å tro at det snart var vår. Men vi vet jo bedre?







Pica pica/ skjære


Den varslede stormen Ylva har ikke kommet innom enda. Kommer den kanskje i natt? Eller har den tatt en liten krokvei rundt Bergen? Valgt å herje på fjellovergangene? Vi har allerede reddet det som reddes kan og lokket på pallekarmen er skrudd fast. Så vi står han vel av denne gangen også…



Og så var det helg igjen!





Kos dokker!







torsdag 16. november 2017

Og plutselig var det helg igjen!


Man kan jo undre seg på hvor uken egentlig ble av? Vips så var det fredag igjen!

Cygnus olor/ knoppsvane

I Bergen har vi hatt storfint besøk i Lille Lungegårdsvann. Også i år har mellom 10 og 20 knoppsvaner gledet Bergenserne med sitt majestetiske nærvær. Dette er en november tradisjon vi virkelig setter pris på!


Og vi rakk akkurat å forevige noen av dem før storm og ruskevær kostet gjennom byen og Julegranen skal opp å stå midt ute i vannet. Da tenker jeg nok de finner seg en roligere plass å møte vinteren.

Columba livia domestica/ bydue

Av de mer stedegne er alle Byduene som samler seg i stort antall i Byparken rundt Lille Lungegårdsvann. Her er det jo mange som deler lunsjen sin med de fjærkledde så de lider ingen nød.





I Byparken jobber Bygartnerne flittig med vårens tulipanblomstring. Det blir bra!


Om du kikker godt så kan du se at Ulriken har fått et dryss med snø. Her nede i lavlandet har vi heldigvis gått klar av snøen men neste uke er det meldt minusgrader hele veien så kanskje får vi snø her også?







Vi ønsker alle en flott helg!








tirsdag 14. november 2017

Mørketid hele uken.


Kan man si det her på Vestlandet? Eller er det en benevnelse som Nordlendingene har tatt patent på? For her snakker vi nok ikke om Blåtimen men heller om Gråtimen..

Anas platyrhynchos/ stokkand

Men du kjenner vel følelsen? Mørkt når du våkner og går på jobb og jammen har det rukket å bli skumring før dagens jobb er utført. Alt er ved det normale kan man jo si?






Enda skal det jo bli litt mørkere.. Men så snur solen og Hr og Fru Ranten kan begynne å speide etter vårtegn der ute i hagen. Noen har alt begynt å dukke opp! Første våriris har dristet seg flere cm over bakkenivå og de har godt selskap med vårens tidligste påskeliljer.


Så mens vinteren kryper inn over oss har våren alt begynt å røre på seg. Sånne tanker er gode å holde på når regnværet trommer på taket?!

Corvus cornix/ kråke

Men når helgen er der så gjelder det å kjenne sin besøkelsestid! Ut og slipp lyset inn! Og deilig er det, vinterlyset? Som henter frem farger der de er å finne.


 Kanskje er du også en av dem som synes stokkender er vakre? Disse ganske så vanlige, forholdsvis tillitsfulle og utrolig glupske typene som du finner i store mengder i bynære områder. Veeeldig pene mener Fru Ranten!


Mens noen bader hemningsløst synes andre at det begynner å bli litt ufyselig kaldt. Jeg tenker første vinteren kan komme som et sjokk når man er kråke?! Heldigvis har denne skjønt det.. Fjær, dun og luft i en skjønn forening gjør susen! Selv Fruen har skjønt det (…)


Mørke gråværskvelder kan for eksempel brukes til å lage ønskeliste til vinterens plantebestillinger?! Og litt frø kanskje? Neida, vi kjeder oss ikke!




Fin uke folkens!






onsdag 8. november 2017

Spennende museum i gangavstand fra Rantenhagen.


Akkurat så heldige er vi! I gangavstand fra heim og hage har vi Norsk Trikotasjemuseum hvor vi kan nyte gammel tekstilindustri så vel som hjemmebakte kaker og kaffe. Jammen er vi heldige?


Vinterbilder av Salhus Trikotasjefabrikk


Når solen ikke levde opp til forventningene og ganske enkelt glimret med sitt fravær, ja så var veien til Salhus og Trikotasjemuseet ikke lang! Og akkurat det med hjemmelagete kaker passer jo godt på en regnværsdag? Det som virkelig fristet Hr og Fru Ranten ut på Museumsbesøk, var at selve fabrikken var åpen for publikum og at mange av maskinene var i gang.










Her har det vært produsert kronemakko og stikkete strikkegensre fra 1859 til 1989. Selv har jeg i min barndom selvfølgelig hatt en sånn stikkete kløgenser og nostalgien får fritt spillerom når fabrikken besøkes! Uslitelige gensere i stiv ull, jeg klør bare ved tanken! 




Av andre minne fra Salhus Trikotasjefabrikk kan nevnes ekte Kronemakko som i min søster kreative hender ble omdannet til fargerike batikk kreasjoner som gikk unna som varme hveteboller på 80 tallet! Trøyene ble blant annet solgt på Bergens fisketorg sammen med rosemaling og skinnhatter. Og andre gøye ting jeg og lillesøster kunne finne på å lage. Det var tider!


Sånn er det med favorittplaggene (…) De kaster vi ikke før vi må?! 



At noen så verdien i å ta vare på den ærverdige gamle Trikotasjefabrikken kan vi alle nyte godt av i dag. Det gamle fabrikklokalet rommer, i tillegg til kafé og produksjonslokaler, også utstillingslokaler og en liten butikk. I butikken selges nostalgiske stikkestrikketing,  som gensere og sokker. Joda, det er litt koselig.




Og hvilken kraft og energi de gamle maskinene rommer! Vakker industridesign preger de gamle maskinene og under over alle under, ja så virker de den dag i dag! Jeg kjenner jeg blir litt stolt og varm i bringen over å ha dette minnesmerket over svunnen tekstilindustri i eget nærområde.




Museet er åpent for skoleelever og her er det også mange verksteder som holder gamle tradisjoner i hevd gjennom restaurering av gammelt håndtverk. Museet har i tillegg ett tett samarbeid med unge nyutdannede tekstilkunstnere. På denne måten holdes museet levende og innbyr til stadig nye besøk.




Og til deg som ikke har funnet veien til Norsk Trikotasjemuseum riktig enda, ja så har vi kanskje klart å friste deg bitte lite grann?! Kikk innom hjemmesiden deres og la deg friste! Og du! Det er veldig barnevennlig så ta med hele familien!


Om du kommer på vinterhalvåret så kan vi anbefale medbragt fiskestang så blir det kanskje en pale til middag?! På sommeren kan du bade på fabrikkarbeidernes gamle badeplass. Selvfølgelig med stupebrett etter dagens standard.



Fabrikken hadde mange ansatte og selv i vårt hus, med 2 soverom, bodde det to ansatte jenter fra fabrikken. Og de fleste som har vokst opp i området, når det enda var produksjon i fabrikken, har arbeidet der i perioder.


Her holder vi oss fast for nå kommer første skikkelige høststorm feiende inn over Vestlandet. Orkan i kastene og vann i strie strømmer! 




Vi ønsker fin uke!